Det anslås at omtrent en tredjedel av den norske befolkningen har en eller annen form for allergi eller annen overømfintlighet. Ifølge Astma- og Allergiforbundet får mer enn 40 prosent av den norske befolkningen allergiske reaksjoner en eller flere ganger i løpet av livet. De fleste har bare milde symptomer, men likevel har 10-20 prosent alvorlige allergiplager.
Det anslås også at andelen barn og unge med astma, allergi og eksem er stadig økende.
Hva er allergi?
Ordet allergi kommer fra gresk og betyr endret reaksjonsmønster. Det er en felles betegnelse på tilstander hvor immunforsvaret vårt reagerer med overfølsomhet for visse stoffer – altså at kroppen reagerer på noe. Det kan være noe kroppen ikke har reagert på tidligere, og som andre tåler uten problemer.
Disse stoffene immunforsvaret reagerer på kalles allergener, og under reaksjonen danner immunforsvaret spesielle stoffer antistoffer. Når kroppen kommer i kontakt med et allergen som den har dannet antistoffer mot, oppstår det en reaksjon.
De vanligste allergenene stammer fra husstøvmidd, muggsopp, pelsdyr, legemidler, næringsmidler, metaller og pollen fra gress og trær.
Hvilke symptomer kan allergi gi?
Symptomene allergi kan gi varierer alt etter hva årsaken til reaksjonen er, samt hvilken del av kroppen som er involvert. Vanlige symptomer hos en allergiker kan være hodepine, slapphet, tretthet, tett nese, kløe, eksem, astmatisk pustebesvær, fordøyelsesproblemer og nedsatt konsentrasjonsevne.
Allergi kan forårsake eller forverre atopisk eksem, astma, og gi symptomer som løs mage og elveblest. Ved kraftig allergisk reaksjon kan allergisk sjokk oppstå, som kan bety plutselig og livstruende blodtrykksfall.
Hvem kan få allergi?
Mange er sterkt allergiske allerede som barn, mens andre utvikler allergiske reaksjoner etter at de er blitt voksne. Arv spiller en rolle om man utvikler allergi eller ikke. Ifølge Asthma Allergy Nordic er det 40 prosent sjanse for at barnet utvikler allergi dersom én forelder er allergisk, og hele 60-80 prosent om begge er det.
Hos små barn er det vanligst med mat matallergi, men de fleste vokser allergien av seg. Barn i 8-12 årsalderen kan utvikle luftveisallergier, også her er det mange som vokser den av seg – men stadig flere utvikler denne type allergi senere i livet og den varer lengre.
Hvordan vet jeg at jeg har allergi?
Mistenker du at du har allergi bør du kontakte fastlegen din. Mens noen fastleger utfører tester selv, vil andre henvise deg til en spesialist. Det er viktig å sette riktig diagnose for å kunne behandle allergien på best mulig måte.
Om du har allergi kan ofte ikke avdekkes av en vanlig legeundersøkelse, men spesielle allergitester i form av blod- og hudtester, som prikktest eller lappetest. Likevel er ingen allergitester 100 prosent pålitelige. Det kan være at man har allergi selv om allergitestene ikke slår ut, eller omvendt.